hendelsesbegrep

Hendelsesbegrep er et begrep i lingvistikk og filosofi som refererer til hendelser eller hendelsesaktiviteter som predikater beskriver. Det brukes til å analysere hva setninger sier om tid, varighet, verksfullhet og fullføring, og til å skille hendelser fra tilstander. Begrepet står sentralt i eventsemantikk, en tilnærming som ser på verden som bestående av hendelser og deres strukturer.

Et viktig aspekt ved hendelsesbegrepet er at hendelser ofte har en tidsmessig utstrekning og en bestemt struktur. Noen hendelser er telike og har en naturlig sluttpunkt, mens andre er ateliske og mangler en innebygd slutt. Politikk mellom varighet og korte forekomster blir derfor sentralt i analysen av verb og aspekt. Hendelser kan også inneholde delhendelser og endring av tilstand, noe som gjør dem relevante for å forklare hvordan uttrykksmåter som progressive eller perfektiv form påvirker betydningen.

Vendler-klasser brukes i norsk og mange andre språk for å beskrive fire grunnleggende typer hendelser: aktiviteter (handlinger uten forventet sluttpunkt), gjennomføringer (handlinger med sluttsum), oppnåelser (momenter av endelig oppnådd tilstand) og tilstander (lengre, statiske tilknytninger). Disse klassene hjelper til å forklare hvorfor visse verb tar forskjellige aspektopperasjoner og hvordan tidlige og senere tidsaspekter markeres i språket.

Anvendelsen av hendelsesbegrepet strekker seg fra teoretisk lingvistikk til krysslingvistiske studier av hvordan språk uttrykker tid og koordinering av hendelser, samt til anvendelser i natural language processing og tekstanalyse.