halvøy

En halvøy er en landform som stikker ut i havet og er forbundet med fastlandet ved et smalt landbånd. Den er delvis omkranset av sjø på flere sider, men har tilgang til fastlandet, noe som påvirker kystlandskapet, naturmangfoldet og mulighetene for bosetting og transport.

Ordet 'halvøy' kommer fra norsk halv og øy, som tilsvarer 'half' og 'island'.

Halvøyer dannes av ulike geologiske prosesser. Kysterosjon kan trekke ut landmasser, isbreer og avsetninger kan forme og forlenge landtunger, og landhevning eller endringer i havnivå kan endre forholdene over tid. Formen varierer fra lange, smale landtunger til bredere kystutløp.

Globale eksempler på kjente halvøyer inkluderer den iberiske halvøyen (Spania og Portugal), den italienske halvøya, Balkanhalvøya, den arabiske halvøya, Koreas halvøya og den malayiske halvøya. Halvøyer er ofte viktige for bosetting, handel og sjøtrafikk, og de spiller en betydelig rolle i regionale klimaforhold og økologiske mønstre.