grunnsetning

Grunnsetning er et begrep i norsk grammatikk som beskriver hovedsetningen i en setning. Den utgjør kjernen i ytringen og kan ofte stå som en fullverdig setning på egen hånd. I mange grammatiske tradisjoner brukes grunnsetning som et synonym for hovedsetning, men enkelte beskrivelser skiller mellom termene og bruker grunnsetning om den uavhengige delen som uttrykker hovedpåstanden, mens hovedsetning kan være et bredere begrep for setningen som helhet.

En grunnsetning inneholder vanligvis et finit verb og et subjekt, og den uttrykker den sentrale handlingen eller påstanden i setningen. I en enkel setning som "Hun spiser frokost." er hele setningen en grunnsetning. I en kompleks setning som "Når jeg våkner, spiser jeg frokost." er "spiser jeg frokost" grunnsetningen, mens "Når jeg våkner" er en bisetning som gir tidsmessig kontekst. I sammensatte setninger kan det også være flere uavhengige deler som hver kan regnes som grunnsetninger, for eksempel i setningen "Jeg leser bok, og jeg skriver et brev."

Grunnsetningen brukes som et analytisk verktøy for å skille hovedpåstanden fra tilleggsklauser og annen underinformasja on. Den hjelper til å beskrive ordstilling, tyding og hvordan setningen bygges opp i ulike strukturer, enten den står alene eller inngår i en større kompleksitet.

Se også hovedsetning, bisetning, setningsledd, konjunksjon.