glaukomrisiko

Glaukomrisiko er risikoen for å utvikle glaukom, en gruppe øyesykdommer som kan skade synsnerven og føre til gradvis synstap. Glaukom skiller seg fra andre øyesykdommer ved at skaden ofte utvikler seg langsomt og kan være til stede uten symptomer i flere år. Høyt intraokulært trykk (IOP) er en viktig risikofaktor, men glaukom kan også utvikle seg ved normalt trykk.

Viktige risikofaktorer inkluderer høy alder og familiehistorie. Etnisitet spiller også en rolle: åpenvinkel-glaukom er mer vanlig blant personer med afrikansk opprinnelse, mens vinkellukket glaukom forekommer oftere hos personer fra østlige Asia. Andre faktorer er tykkelse og egenskaper ved hornhinnen (tunn hornhinne kan være forbundet med høyere risiko), refraksjonsfeil som myopi eller hyperopi, tidligere øyeskade eller langvarig bruk av kortikosteroider, samt visse systemiske sykdommer som hypertensjon eller diabetes.

Risikoen vurderes gjennom regelmessige øyeundersøkelser som inkluderer måling av IOP, undersøkelse av synsnerven og kartlegging av synsfeltet. Avanserte bildeteknikker som optisk tverrsnitt-tomografi (OCT) kan bidra til å oppdage tidlige endringer. Personer med familiehistorie eller andre risikofaktorer bør ofte få tidligere eller hyppigere oppfølging.

Forebygging og behandling retter seg mot å redusere IOP og beskytte synsnerven. Behandling kan være øyedråper, laserbehandling (for eksempel trabekuloplastikk eller iridotomi) eller kirurgi hvis nødvendig. Selv om man har høy risiko, er det ofte mulig å bremse eller stoppe progresjonen med riktig oppfølging og behandling. Regelmessig oppfølging er viktig for å justere behandling etter behov.