glaukombehandling

Glaukombehandling omfatter tiltak som har som mål å beskytte synet hos personer med glaukom eller risiko for det, ved å senke det intraokulære trykket (IOP). Behandlingen er ofte livslang og tilpasses individuelt etter type glaukom, skadegrad og pasientens behov. Hovedmålet er å redusere risikoen for progresjon av optikus nevropati og synstap ved å holde IOP lavere enn et individuelt satt mål.

Medikamentell behandling består ofte av øyedråper. Prostaglandinanaloger, som latanoprost, er vanlig førstevalg fordi de ofte gir god effekt med én daglig dose. Andre klasser inkluderer betablokker (timolol), alfa-2-agonister (brimonidin) og karbonsyrehemmere (dorzolamid). Kombinasjonsdråper brukes ved behov for å forenkle behandlingen eller oppnå større effekt. Effekt og bivirkninger varierer, og riktig bruk er avgjørende for behandlingseffekten. Adherence er en viktig faktor for langsiktig kontroll.

Laserbehandling og kirurgiske alternativer brukes når medikamentell behandling ikke gir ønsket effekt eller ikke tolereres. Selektiv lasertrabekuloplastikk (SLT) kan senke IOP ved å forbedre drenasjen i åpenvinklet glaukom. Laser iridotomi er indikert ved vinkellukning. Kirurgiske inngrep som trabekulektomi og drenimplantater (tube shunts) brukes ved betydelig trykk og progressiv skade. MINIMALT invasiøs glaukomkirurgi (MIGS) som iStent eller XEN er mindre invasivt alternativ som ofte kombineres med kataraktkirurgi i mildere til moderate tilfeller.

Spesielle forhold som akutt vinkellukning krever rask behandling for å redusere IOP, ofte med systemiske midler og umiddelbar laserbehandling eller kirurgi. Overvåking inkluderer regelmessig måling av IOP, synsfelt og optisk nevn, samt justering av behandling ved behov. Pasientundervisning om riktig påføring av dråper, bivirkninger og betydningen av adherence er viktig.