geoinformasjon

Geoinformasjon omfatter data og informasjon som har en geografisk komponent eller som er knyttet til bestemte plasseringer på jordens overflate. Dette inkluderer både geografiske objekter og deres egenskaper, ofte organisert i geodata som kan analyseres og visualiseres i geografiske informasjonssystemer (GIS).

Geoinformasjon deles i romlige data, som beskriver plassering og form (punkter, linjer, polygoner, raster), og attributtdata, som gir egenskaper som navn, høyde eller vertikal avstand. Viktige begreper er koordinatreferansesystemer, skalering, geometri og metadata som beskriver opprinnelse, kvalitet og oppdateringstid.

Data innhentes fra feltundersøkelser, GNSS-måling, fjernmåling fra satellitter og fly, samt crowdsourcing og åpne datakilder. Kvalitet og usikkerhet er sentralt; metadata og dokumentasjon er nødvendig for å vurdere nøyaktighet, oppdateringsfrekvens og ansvaret for dataene. Personvern og lisensiering kan være utfordringer.

Internasjonale standarder og organisasjoner legger rammer for interoperabilitet, blant annet ISO 191xx-serien og Open Geospatial Consortium (OGC). Vanlige tjenester og formater inkluderer WMS, WFS, WCS og GML. En geodatainfrastruktur (SDI) samordner data og tjenester slik at ulike brukere og systemer kan samarbeide.

Anvendelser spenner fra byplanlegging, transport og landadministrasjon til miljøovervåking, naturressursforvaltning og offentlig helse. Geoinformasjon muliggjør risiko- og konsekvensanalyser, beslutningsstøtte og planlegging i sanntid, samtidig som den står overfor utfordringer knyttet til tilgangen på data, lisensieringsvilkår og kompetansebehov.