gassseparasjon

Gassseparasjon er prosessen med å skille en blanding av gasser i komponenter med høyere renhet. Den brukes i stadig større omfang i industriell prosessering for å fjerne urenheter, oppnå ønsket gasstream og forbedre effektiviteten i energisystemer. Separasjonsprosessene bygger ofte på forskjeller i molekylstørrelse, diffusjonshastighet, løselighet i væsker eller på virkningene av trykk og temperatur.

De viktigste teknologiene inkluderer trykk-sving adsorpsjon (PSA) og temperatur-sving adsorpsjon (TSA), som bruker faste overflater til å binde bestemte gasser og deretter frigjøre dem ved endret trykk eller temperatur; membranseparasjon, der gasser fordeles ulikt gjennom materialer som polymerer eller keramiske membraner; og kryogen separasjon, som avkjøler gassblandingen til ekstremt lave temperaturer slik at komponentene kan separeres ved kokepunkt. Absorpsjon i flytende løsningsmidler, spesielt aminer, er også viktig, for eksempel ved fjerning av CO2 og H2S fra naturgass.

Ytelsen til en gassseparasjonsprosess måles vanligvis ved renhet og utbytte av de ønskede komponentene, samt materialets permeabilitet og selektivitet i membranprosesser eller kapasitet og regenererbarhet i adsorpsjonsprosesser. Energiforbruk og systemstørrelse er sentrale designparametre.

Vanlige anvendelser omfatter naturgassrensing (fjerning av CO2 og H2S), separasjon av hydrogen fra gassblandinger, oksygen-/nitrogen-separasjon for industrien og rensing av prosessgasser i petrokjemiske anlegg og kraftverk.

Utfordringer inkluderer høye energikrav, behov for kostnadseffektive materialer og styring av blandinger med varierte sammensetninger.