fødepreferanser

Fødepreferanser er de valgene og ønskene som gravide eller foreldre har knyttet til selve fødselen. De uttrykkes ofte i en fødselplan eller i rådgivningssamtaler med jordmor, fastlege eller obstetriker. Fødepreferanser dekker hvordan fødselen ønskes å foregå, hvilke inngrep man vil unngå eller ha, og hvordan man ønsker at personalet skal støtte mor og barnet.

Vanlige temaer inkluderer sted for fødsel (hjemmefødsel, fødeavdeling, fødsels- eller barselssenter), holdninger til overvåkning av barnet (kontinuerlig overvåkning versus intermittente lyttinger), smertehåndtering (fysisk aktivitet, vannfødsel, epidural eller andre smertelindrende midler), bruk av medisinske inngrep (induksjon av fødsel, kunstig vannavgang, keisersnitt), timing og bruk av intervensjoner, ulike posisjoner under fødselen, samt tilstedeværelse av partner, familie eller støttepersoner. Hud-til-hud-kontakt og tidlig amming etter fødsel blir ofte inkludert som ønskede prinsipper.

Prosessen rundt fødepreferanser innebærer vanligvis dialog mellom den gravide og helsepersonell, ofte i svangerskapskontroller, slik at en plan kan utvikles og justeres ved behov. Planen deles med hele fødselsteamet og oppdateres hvis situasjonen endres. Fødepreferanser er veiledende og ikke bindende; medisinsk sikkerhet og barnets velvære kan gjøre at ønskene må endres, og helsepersonell har ansvar for å informere og innhente samtykke til nødvendige inngrep.

Kulturelle og etiske forhold påvirker fødepreferanser, som språk, tro, tradisjoner og familiestøtte. Forskning viser at å ha en informert og støttende samtale om fødselspreferanser kan øke tilfredshet og opplevelse av kontroll, selv om det ikke nødvendigvis reduserer alle intervensjoner eller forbedrer medisinske utfall.