fremdriftstrykk

Fremdriftstrykk, ofte omtalt som thrust i engelskspråklige kilder, er den propulsjonskraften som virker i framdriftsretningen og som flytter et fartøy eller en maskin fremover. Begrepet brukes særlig i fluiddynamikk og maskinteknikk for å beskrive kraften som produseres av en fremdriftsenhet, slik som en motor, en propell eller en rakett.

Fremdriftstrykk oppstår når et fluid blir tvunget til å endre momentum gjennom en fremdriftsanordning, eller når trykk bygges opp og skyver mot omgivelsene. I en forenklet modell kan det tilsvare trykkforskjellen mellom utslipp og omgivelsestrykk multiplisert med overflatearealet som fluidet virker mot. I jet- og rakettmotorer inkluderer det også bidraget fra endringen i hastigheten til utslippsstrømmen (momentumflux).

Enheter og måling: Fremdriftstrykk betegnes vanligvis i newton (N). Trykk måles i pascal (Pa) og i praksis brukes ofte begreper som total thrust eller spesifikk thrust i forhold til motorens oppgave. I detaljerte analyser brukes ofte formelen F = Δp · A eller F = ∑ p dA + ṁ (V_out − V_in) for å få riktige beregninger.

Anvendelser: I skipsteknikk beskriver fremdriftstrykk kraften som genereres av propeller og vannaksler. I luftfart og romfart er det hovedmål for ytelsen til jetmotorer, turbiner og raketter. Det brukes også som grunnlag for å vurdere effekt og effektivitet i drivverk som er beregnet på å oppnå ønsket akselerasjon og manøvrerbarhet.

Se også: thrust; propulsjon; aerodynamikk; hydrodynamikk; nozzle; thrust-to-weight ratio; TSFC.