frekvensområdet

Frekvensområdet er området av frekvenser som en elektronisk enhet, måleapparat eller system kan operere innenfor med tilfredsstillende ytelse, eller som det er spesifisert å dekke.

Det angis vanligvis som et intervall f_min til f_max, eller som sentrere frekvens f0 og båndbredde Δf. Båndbredden er forskjellen mellom høyeste og laveste grense, Δf = f_max − f_min. Noen spesifikasjoner bruker også relativ båndbredde, eller dekning av bestemte frekvensområder (f.eks. 2,4–2,5 GHz). Produksjons- og måleforhold samt belastning påvirker den faktiske frekvensresponsen.

Anvendelser: I lydteknikk beskriver frekvensområdet lydgjengivelse og mikrofoners frekvensrespons, for eksempel 20 Hz–20 kHz for menneskelig hørsel. I radioteknikk og telekommunikasjon refererer det til de frekvensbånd en enhet opererer i, som AM/FM-bånd, VHF, UHF, eller millimeternivåbånd. Sensorer og måleinstrumenter har også angitte frekvensområder der deres signalutgang er gyldig. Elementer som filtre, forsterkere, antenner og kabler begrenser frekvensområdet gjennom egenskaper som impedans, kapsling og antallpoler.

Det er viktig å skille mellom frekvensområde og andre relaterte størrelser som båndbredde, som måler bredde, og sentrere frekvens. I praksis brukes frekvensområdet for å vurdere egnethet for applikasjoner, og for å sikre at målinger eller signaler ikke forstyrres utenfor instrumentets eller systemets operasjonsområde. For menneskelig hørsel er referanseområdet omtrent 20 Hz–20 kHz.