fotoreceptorene

Fotoreceptorene er spesialiserte celler i netthinnen som responderer på lys og omdanner det til elektriske signaler som kan bearbeides av andre retinale neuroner. Hovedtypene i mennesket er staver og tapp­er. Stavene har høy lysfølsomhet og gir nattvisjon og skisseaktig bilde, men lav romlig oppløsning og ingen fargesensasjon. Tapper gir fargesyn og høy visuell skarphet og finnes hovedsakelig i den sentrale retina, spesielt i fovea.

Strukturen består av en ytre segment med membranstakke som inneholder fotopigmentet, en indre segment, cellekropp og synapse til bipolare celler. Fototransduksjon skjer ved at lys treffer fotopigmentet: rhodopsin i stavene og opsiner i tappene aktiveres, noe som starter en G-protein signalvei. Transducin aktiverer fosfodiesterase som hydrolyserer cGMP, og når cGMP-nivået faller, lukker Na+/Ca2+-kanaler. Dette medfører hyperpolarisering av fotoreseptoren og redusert glutamatutslipp, hvilket formidler signalet videre til bipolare og ganglionceller.

Fotopigmentene er rhodopsin i stavene og tre typer opsiner i tappene som er følsomme for korte, mellomliggende og lange bølgelengder (S-, M-, L-opsiner). Dette gir fargesyn og bredt spekter av lysfølsomhet.

Utvikling og sykdom: fotoreseptorene utvikles fra retinale nevronale stamceller. Skader på stavene og tappene kan føre til nattblindhet og synstap, som ved retinitis pigmentosa eller aldersrelatert makuladegenerasjon. I tillegg finnes intrinsisk fotosensitive ganglieceller (ipRGC-er) som inneholder melanopsin og bidrar til pupillreaksjon og døgnrytme, men disse er ikke klassiske fotoreseptorer.