fortellerstillingen

Fortellerstillingen er et begrep innen litteraturstudier som beskriver hvem som forteller, hvordan fortellingen er presentert og hvilket nivå av kunnskap fortelleren har. Den handler om fortellerens posisjon i forhold til hendelsene og påvirker hva leseren får vite og hvordan hendelsene tolkes. Sammen med synsvinkel og fokalisering beskriver den fortellerens forhold til historien.

Allvitende forteller: En allvitende forteller kjenner alle karakterers tanker og følelser, kan bevege seg fritt i tid og sted og kommentere handlingen. Dette gir bred oversikt og kan styre leserens forståelse gjennom autoritativ eller kommenterende innsyn.

Begrenset tredjeperson og synsvinkel: En tredjepersonsforteller som ikke har tilgang til alles indre liv. Synsvinkelen kan være begrenset til én eller få karakterer, og fortelleren kan skifte mellom dem. Leseren får inntrykk av hendelsene gjennom fokaliseringen snarere enn gjennom en allmektig forklaring.

Førsteperson: Fortellingen fortelles av en jeg-narrator som er en karakter i historien. Perspektivet er subjektivt, og kunnskap og minner formidles gjennom den fortellende jeg-ens opplevelse. Dette kan gjøre fortellingen mer personlig, men også mer upålitelig eller selektiv.

Fokalisering og ekstern versus intern: Fokalisering beskriver hvem eller hva som opplever historien for leseren. Ekstern fokalisering viser hendelser uten å dele karakterens tankeinnhold; intern fokalisering gir tilgang til enkelte karakterers indre liv. Teksten kan veksle mellom ulike fokaliseringsnivåer.

Betydning: Fortellerstillingen påvirker leserens opplevelse, tillit og tolkning av temaer, tid og motivasjon. Den er derfor et viktig verktøy i analyse av narrative strukturer.