forklaringsbehov

Forklaringsbehov er et begrep som beskriver behovet for en tydelig forklaring eller begrunnelse knyttet til en påstand, hendelse eller fenomen. Begrepet er sammensatt av ordet forklaring og behov og brukes i flere fagfelt som vitenskap, filosofi og samfunnsvitenskap, der det fungerer som en kvalitativ vurdering av hvor forklarende eller overbevisende en forklaring må være.

I vitenskapelig sammenheng knytter forklaringsbehovet seg til hvordan forskere vurderer forklaringskraft og plausibilitet. Et fenomen med høyt forklaringsbehov må kunne late seg forklare gjennom hypoteser som er empirisk testbare, interne konsistente og i samsvar med eksisterende kunnskap. Teorier må ofte tilby forklaringsdybde, prediksjonsevne og mulighet for falsifikasjon for å møte dette behovet.

I offentlig debatt og journalistikk spiller forklaringsbehov en sentral rolle for transparens og ansvarlighet. Velbegrunnede forklaringer av politiske beslutninger, økonomiske endringer eller krisesituasjoner hjelper publikum å forstå årsaker og konsekvenser, og kan redusere misforståelser og konspirasjonsteorier. Samtidig kan begrepet brukes som retorisk verktøy for å etterlyse forklaring eller for å avverge uklarheter.

Metodisk sett innebærer håndtering av forklaringsbehov ofte å avdekke relevante variabler, etablere årsak-virkningslenker og vurdere alternative forklaringer. Det bør også tas hensyn til risiko for overforklaring, uvant regresjon eller unødvendig forenkling av komplekse fenomener.

Se også: forklaring, forklaringsmodell, vitenskapsteori, epistemologi.