folkemengden

Folkemengden er betegnelsen på antallet mennesker som bor i et bestemt geografisk område ved et gitt tidspunkt. Begrepet brukes i demografi for å beskrive størrelsen på en befolkning i en by, kommune, fylke eller land, og omfatter vanligvis alle som har fast bosted i området.

Målingen av folkemengden skjer gjennom folketellinger, befolkningsregistre eller andre administrative kilder. Den faktiske størrelsen endrer seg kontinuerlig gjennom naturlig tilvekst – fødte minus døde – og netto migrasjon, altså innflytting minus utflytting. Endringer kan derfor beskrives som vekst eller nedgang over tid.

Data om folkemengden deles ofte etter geografi, og etter alders- og kjønnssammensetning. Slike data brukes til å beregne befolkningstetthet, aldersstruktur, behov for tjenester og framtidige befolkningsframskrivninger. De er også viktige for politiske beslutninger og for planlegging av infrastruktur og offentlige tjenester.

I Norge oppdateres folkemengden årlig av Statistisk sentralbyrå (SSB) basert på befolkningsregisteret, med tall som publiseres ned på kommunalt og fylkesnivå samt nasjonalt nivå. Historisk har folketellingene vært en viktig kilde, men mange land bruker i dag kontinuerlig registrerte data for å måle folkemengden.

Se også: demografi, innbyggere, befolkningstetthet.