flytmåling

Flytmåling er prosessen med å måle hvor mye væske eller gass som passerer gjennom et valgt tverrsnitt per tidsenhet. Målingen uttrykkes vanligvis som volumstrøm (Q) i enheter som m^3/s eller L/min, eller som masseflyt (masseflyt) i kg/s. Tetthet og temperatur påvirker målingene, særlig for gasser, og derfor må målemetoden tilpasses fluidens egenskaper.

Prinsippene deles ofte inn i mekaniske, termiske, elektromagnetiske og akustiske metoder. Mekaniske målere som rotametre og turbinemålere har bevegelige deler og gir direkte mål av volumstrøm. Differenstryktsmåling bruker en innsnevring (for eksempel orifice eller venturi) og måler trykkforskjellen som relateres til Q gjennom kjente karakteristikker. Elektromagnetiske målere krever ledende væsker og måler volumstrøm ved hjelp av Faradays lov. Ultralydmåling bruker tidsforskjell eller dopplershift av lydbølger for å beregne Q. Termisk masse- eller varmemåling måler massestrøm av gasser ved å observere varmeuttak mellom et varmeelement og strømningsmediet.

Relasjonen mellom volumstrøm, tetthet og tverrsnitt er Q = vA, og masseflyt er m_dot = ρ Q, der v er strømningens hastighet, A er tverrsnittet og ρ er fluidets tetthet.

Anvendelser inkluderer prosessindustri, vann og avløp, olje og gass, kjemisk industri, HVAC og energisektoren. Valget av metode avhenger av fluidens egenskaper, ønsket nøyaktighet, trykkforhold og installasjonskrav.

Nøyaktigheten påvirkes av strømforhold, væskens viskositet og turbulens. Kalibrering og vedlikehold er viktig. Standarder inkluderer ISO 5167 for differensialtrykksmåling (orifice, venturi) samt relevante API- og ASME-retningslinjer for måling i olje- og gassindustrien.