flyteegenskapene

Flyteegenskapene refererer til egenskapene som avgjør om et legeme flyter, synker eller oppholder seg i en væske. Den grunnleggende mekanismen er oppdrift, som er bestemt av tettheten til legemet i forhold til tettheten til væsken. Ifølge Archimedes’ prinsipp er oppdriften lik vekten av den fortrengte væsken; et legeme flyter hvis oppdriften er større enn eller lik legemets vekt, og synker hvis legemets vekt er større.

Flottet avhenger av flere faktorer. Legemets tetthet i forhold til væskens tetthet er avgjørende. Temperatur og salinitet påvirker væske­tettheten og dermed oppdriften. Porøsitet og tilstedeværelse av luftfylte hulrom kan redusere legemets gjennomsnittlige tetthet og fremme flyt. Formen og orienteringen til legemet påvirker stabilitet og hvordan det flyter – for eksempel hvordan et fartøy oppfører seg i bølger, dreining og retting av bunnen i forhold til tyngdepunktet og oppdriftsmidtpunktet. Overflateegenskaper som vannvilje (våtbarhet), kontaktvinkel og overflatefuktighet påvirker hvor raskt et legeme begynner å trekke seg ned eller flyter inn, spesielt i begynnende underiksjon.

Praktiske anvendelser inkluderer båter og flyteelementer som bruker lavtetthetsmaterialer og luftholdige skrog for å oppnå ønsket oppdrift. Lifemateriell og flyteequipment er utviklet for å sikre tilstrekkelig oppdrift uavhengig av forholdene. For måling av flyteegenskaper brukes ofte tetthet, oppdrift og stabilitetstester under kontrollerte forhold.