flyplassbaner

Flyplassbaner er de delene av en flyplass som brukes til takeoff og landing av fly. Banene er vanligvis asfalterte eller betongbaserte og ligger i et avgrenset område som gir nødvendig lengde og bredde under forskjellige værforhold.

Banene er rettlinjede og orienteres i magnetiske retninger. De betegnes med to tall som angir retningen ved magnetisk nord, for eksempel 09/27 (90 og 270 grader). Lengden varierer fra korte baner for små fly til svært lange baner for tunge passasjerfly. Mange baner har displaced thresholds, som betyr at en del av banen ikke er tilgjengelig i visse forhold.

Markeringer og belysning følger internasjonale standarder. Ved startpunktet er threshold-markeringer hvite, og banens ende har en designator som angir retningen (for eksempel 09/27). En banes midtlinje er hvit, og touchdown zone-markeringer plassere s i de første delene av banen. Kantmarkeringer angir banens yttergrenser. Mange baner har ulike landingshjelpemidler som PAPI eller VASI, samt belysning langs kantene og innflygingssystemer som ILS for presisjonsinnsats.

Operasjon og krav: Valg av banelengde og bredde avhenger av forventet flytype og operasjonskrav. Lengden påvirkes av høyde, temperatur og lufttrykk (density altitude).

Vedlikehold: Asfalt og betong må skiftes eller repareres, friksjon må testes og forbedres ved grooving eller overflatebehandling. Lys og markeringer inspiseres jevnlig for å sikre riktig funksjon.

Regulering: Baner utformes og driftes etter internasjonale standarder som ICAO Annex 14 og nasjonale luftfartsmyndigheter.