fettmetabolisme

Fettmetabolisme refererer til de biologiske prosesser som håndterer fett i kroppen: nedbrytning av lagret fett, omforming av fett fra kosten, transport mellom organer, og syntese av fett og energi når det trengs. Fett gir en konsentrert energikilde og fungerer også som byggestein for cellemembraner og signalmolekyler.

Fordøyelse og absorpsjon av kostfett starter i tarmen, der gallesalter emulgerer triglycerider og pankreaslipase hydrolyserer dem til monoglycerider og frie fettsyrer. Dette absorberes av enterocytter og reesterifieres til triglycerider som pakkes inn i kylomikroner og transporteres via lymfe og blod til vev.

I fettvev lagres fett som triglycerider i lipiddropler. Ved behov for energi aktiveres lipolyse, hovedsakelig av adipøst triglycerid lipase og hormonsensitiv lipase, ofte stimulert av korte-perioder av adrenalin/noradrenalin. Glycerol og frie fettsyrer frigjøres; fettsyrene binds til albumin og leveres til vev som bruker dem som drivstoff. Fatty acids transporteres inn i cellene og inn i mitokondriene via karnitinshuttleen (CPT-I-regulert av malonyl-CoA) for beta-oksidasjon, som produserer acetyl-CoA, NADH og FADH2 og dermed ATP via TCA-syklus og elektrontransport.

I leveren kan acetyl-CoA omdannes til ketonlegemer under langvarig fasting, mens fettsyrer også syntetiseres de novo i fettvev og lever ved behov. Peroksisomale oksidasjoner håndterer svært lange kjede fettsyrer. Essensielle fettsyrer må tilføres via kosten.

Nivåer av insulin og energibalansen regulerer fettmetabolismen. Malonyl-CoA hemmer CPT-I og oksidasjon, og AMPK samt hormonelle signaler styrer balansen mellom lagring og mobilisering. Ubalanser i fettmetabolisme er sentrale i tilstander som fedme, diabetes og lipidsykdommer. Fettenergi bidrar omtrent med 9 kcal per gram.