feilskjering

Feilskjering er et geologisk fenomen der bergarter forskyves langs en forkastningsflate, slik at tidligere kontinuerlige lag blir avløst mot hverandre. Resultatet er en tydelig misforplanting av stratigrafien, ofte synlig som en skarp kant eller skarp sprekke i landskapet og i bergartsmiksen. Begrepet brukes innen strukturgeologi for å beskrive både prosessen som fører til forskyvningen og den observerbare, avgrensede strukturen som følger av den.

Etter å ha blitt dannet, kan feilskjering være lite eller betydelig, avhengig av størrelsen og retningen på forkastningen. Vanlige kjennetegn inkluderer en fault surface (forkastningsflate) som ofte er dekket av grovkornet materiale (fault gouge) eller brygged av knuste bergarter, slickensider som viser glidretning, og ofte markerte offset-segmenter i bergarter som en gang var sammenhengende. Forskyvningen kan være vertikal, horisontal eller kombinasjon, og er ofte knyttet til regional tetting av spenninger i jordskorpen.

Studier av feilskjeringer innebærer feltobservasjoner, kartlegging av avsetninger, og tolkning av geofysiske data som seismikk eller borehullsdata for å bestemme størrelse og retning på forskyvningen. På grunn av deres påvirkning på jordskjelvrisiko, vann- og energireservoarer og gruve- eller byggverk, er feilskjeringer viktige i ingeniørgeologi og petroleumsgeologi. Etymologisk kommer termen fra norsk, hvor feil betyr forkastning og skjæring refererer til et kutt- eller mønster i bergarten.