feilområder

Feilområder er geologiske soner der jordskorpa har gjennomgått forskyvninger langs brudd eller forkastninger som følge av platebevegelser og spenninger i bergartene. Området består av en eller flere forkastninger og tilgrensende skadet bergart, og kan inkludere en skadezone med brudd og omarbeidede bergarter. Størrelsen varierer fra noen få meter til hundrevis av kilometer.

Feilområder dannes ofte langs plategrenser, men kan også oppstå innad i kontinenter som følge av sekundære spenninger. De kan være aktive, sovende eller geologisk avsluttede. Aktiviteten varierer over tid, og feilområder er ofte inndelt i segmenter som kan utløse separate jordskjelv. De har karakteristiske strukturelle trekk, som forkastningsflater, slip, gouge og tilgrensende deformerte bergarter som minner om tidligere bevegelser.

Betydning og anvendelse. Feilområder er viktige i seismologi og geoteknikk fordi de påvirker jordskjelvfare og grunnforhold for bygninger, veier og infrastruktur. Kartlegging og utredning av feilområder skjer gjennom feltkartlegging, borehullsdata og geofysiske metoder som seismisk refleksjon og magnetotellurikk. Kunnskap om feilområder brukes til å vurdere stabilitet, utforming av fundamenter og risikoreduserende tiltak i bygg- og anleggsprosjekter.

Ytterligere zajområder knyttet til feilområder inkluderer mineralisering, hydrogeologi og jordskjelvslitasje på bergarter, som kan påvirke vannressurser, bergverk og miljøpåvirkning.