fargesvakhet

Fargesvakhet er en tilstand der evnen til å skille mellom enkelte farger er redusert. Tilstanden kan være medfødt eller ervervet. Medfødt fargesvakhet er vanligvis genetisk, ofte X-bundet recessiv, og derfor mer utbredt hos menn enn hos kvinner. Den vanligste formen er rødt-grønt fargesynsdefekt, som omfatter protanomaly og deuteranomaly; mer sjelden er protanopia, deuteranopia og tritanopia.

Diagnostikk skjer ofte med standard tester som Ishihara-plate tester, Farnsworth D-15 eller Farnsworth-Munsell 100 Hue-test, og ved behov spesialtester som anomaloscope. I praksis er utfordringer med å skille røde og grønne nyanser typisk, mens blågule defekter er betydelig mindre vanlig.

Personer med fargesvakhet kan oppleve utfordringer i hverdagen: å tolke fargekodete skilt, kart og skjermdesign. Arbeid og utdanning kan kreve tilrettelagt informasjon, for eksempel bruk av høy kontrast, tekstetiketter i tillegg til farger, og bruk av mønstre eller teksturer for å gjøre informasjon tilgjengelig.

Det finnes ingen kur for medfødt fargesvakhet. Noen opplever nytte av fargekorrigerende briller eller kontaktlinser for bestemte typer defekter, men effekten varierer og briller gir ofte ikke fullstendig korrigering. Tiltak i samfunn og design, som universell utforming og fargekoding som ikke er avhengig av farge, er sentrale for å gjøre hverdagen enklere for dem med fargesvakhet.