fargeinstrumentbruk

Fargeinstrumentbruk refererer til praksisen med å bruke instrumenter som måler fargeegenskaper for å kvantifisere, dokumentere og kontrollere farger i produkter og produksjonsprosesser. Fargeinstrumenter måler ofte lysrefleksjon eller transmisjon og konverterer dette til numeriske fargeverdier i standardiserte rom som CIELAB eller CIE XYZ.

De vanligste instrumentene i fargeinstrumentbruk er fargekalkulatorer eller fargeimetere (colorimeters), som gir raske L*, a*, b*-verdier basert på måling av et begrenset spekter av bølgelengder. Spektrofotometere måler hele spekteret av lys som passerer eller reflekteres fra en prøve og kan beregne fargekoordinater i flere systemer. Densitometre brukes spesielt i trykk og papir for å måle optisk densitet og kontrollere trykkprosessens konsekvens.

Prosedyrene følger standardiserte rammer: kalibrering mot hvit standard, valg av målegeometri (for eksempel 0/45 eller 45/0), bruk av standard seksjoner og illuminants (som D65 eller A), samt standard observatør (2° eller 10°). Resultatene uttrykkes ofte som CIELAB- eller CIELCH-verdier, og fargeforskjeller beregnes typisk som ΔE (for eksempel ΔE*ab eller ΔE00).

Anvendelser inkluderer kvalitetskontroll i maling, plast, tekstil og papir, fargetilpassing og fargeadministrasjon i trykk- og grafisk produksjon, samt forskning og utvikling innen materialer og produktdesign. Utfordringer kan oppstå på grunn av metameri, overflateegenskaper, tekstur og prøvestørrelse, som alle påvirker påliteligheten av fargemålinger.