etterhåndsanalyse

Etterhåndsanalyse, eller retrospektiv analyse, er en systematisk gjennomgang av hendelser, beslutninger og resultater etter at de har funnet sted, med mål om å forklare hva som skjedde, hvorfor det skjedde, og hvilke lærdommer som kan trekkes for fremtidige tiltak. Den brukes i offentlig sektor, næringsliv, forskning og sikkerhetskritiske områder for å forstå årsaksforhold og forbedre prosesser.

Formålet er å identifisere bidragende faktorer, vurdere beslutningskvalitet og konsekvenser, samt å dokumentere konkrete læringspunkter og tiltak. Analysen kan bidra til bedre planlegging, risikostyring og kvalitetsforbedring i fremtidige prosjekter eller hendelser.

Prosessen innebærer ofte innsamling av data etter hendelsen, intervju med involverte, dokumentgjennomgang og oppbygging av en tidslinje for hendelsene. Mer avanserte metoder kan inkludere rotårsaksanalyse og etterundersøkelser som systematisk kartlegger årsaksforholdene og bidragsytende faktorer.

Det er viktig å være oppmerksom på risiko for bias i etterhåndsanalyser, særlig tilbakeblikk-bias (hindsight bias) og selektiv tolkning av tilgjengelig informasjon. For å motvirke dette bør analysen være transparent om data og begrensninger, bruke flere kilder, og tydelig skille mellom hva som var kjent på beslutningstidspunktet og hva som ble lært i etterkant.

Begrensninger inkluderer ofte avhengighet av dokumentasjon og minne, som kan begrense nøyaktigheten. Til tross for dette kan etterhåndsanalyse gi verdifulle læringspunkter og konkrete anbefalinger for å forbedre fremtidige prosesser og beslutninger. Eksempler finnes i militære etter-action reviews, post-prosjekt evalueringer og programvare-ettermøter.