erstatningssag

Erstatningssag er en betegnelse i norsk rett for et sivil søksmål der en part krever erstatning for skader påført av en annen. Saken oppstår når en ansvarlig part har forårsaket skade gjennom uaktsomhet eller brudd på en rettslig plikt, eller i enkelte tilfeller uten skyld etter bestemte regler (for eksempel produktansvar).

Erstatningsansvar omfatter både økonomiske tap, som behandlingskostnader, tapt arbeidsfortjeneste, og fremtidige inntekter, og ikke-økonomiske tap, som smerte og lidelse eller reduksjon i livskvalitet. Størrelsen på erstatningen avhenger av skadeomfang, skyldforhold og forhold som kan dempe eller forsterke tapet, som egenandel eller medvirkning.

Loven som regulerer erstatningsansvar og erstatninger i Norge bygger på skadeserstatningsloven og tilhørende regler. En sak kan bringes i tingretten der begge parter legger frem bevis og rettslige argumenter. Før rettslig prosess er det vanlig at partene prøver forlik, megling eller forhandlinger. Dersom saken ikke løses, kan den ankes til lagmannsrett og i spesielle tilfeller til Høyesterett.

Beviskravet i erstatningssaker er vanligvis at det foreligger en sannsynlighetsovervekt for at skade og ansvaret ligger hos den saksøkte. Det betyr ikke at kravene følger samme standard som i strafferettspleien, men et krav om tilstrekkelig bevis for å fastslå erstatningsansvar og omfang.

Frister og foreldelse: krav må som regel gjøres gjeldende innen fastsatte foreldelsesfrister, og foreldelse kan føre til at erstatningskravet ikke tas opp i retten. Partene bør søke juridisk bistand tidlig for å klargjøre rettigheter og muligheter.