elektronegativitetsforskjeller

Elektronegativitetsforskjell er forskjellen mellom elektronegativitetsverdiene til to atomer som danner en kjemisk binding. Elektronegativitet beskriver hvor sterkt et atom trekker på de delte elektronene i en kovalent binding. Den mest brukte skalaen er Pauling-skalaen. Verdiene ligger vanligvis mellom omtrent 0 for atomer med lav elektronegativitet og rundt 4,0 for fluor.

Forskjellen påvirker bindingens karakter og polariteten i bindingen. En liten forskjell (omtrent under 0,4) gir en nesten upolar kovalent binding. En mellomstor forskjell (ca 0,4–1,7) gir en polar kovalent binding med delvis negative og positive områder. En stor forskjell (over ca 1,7) fører ofte til en ionisk binding, hvor ett atom gir fra seg elektroner til det andre og danner ioner i et salt.

Trender i elektronegativitet viser at den øker over en periode i periodesystemet og avtar nedover i en gruppe. Fluor er blant de mest elektronegative elementene, mens metaller som natrium og cesium ligger lavt. Disse forskjellene forklarer ofte hvorfor forbindelser kan være polare og hvorfor noen danner ioniske salter.

Det er viktig å merke seg at elektronegativitetsforskjell ikke alene bestemmer bindingens karakter. Orbitaloverlap, resonans og krystalldannelse påvirker også. I praksis brukes forskjellen til å vurdere polarisering og molekylære dipoler, samt egenskaper som smeltepunkt og løselighet. Eksempel: vann har polar kovalent binding mellom oksygen og hydrogen; natriumklorid har ionisk binding.