ekstremnedbør

Ekstremnedbør beskriver nedbør av uvanlig stor mengde i løpet av et kort tidsrom. Det defineres ofte som nedbør som overstiger spesifikke grenser for et sted, eller som høy intensitet målt i millimeter per time. Slike hendelser kan forårsake flom, jordskred og omfattende skade på infrastruktur og eiendom.

Årsaker og mekanismer: Ekstremnedbør oppstår ved konvektivt nedbør fra tordenvær, frontal nedbør der luftmassene møtes, ellerografisk løft over fjell, og i noen tilfeller langsvarige fuktige strømmer kjent som atmosfæriske elver. Forekomsten varierer mellom regioner.

Trender og variasjon: Klimaendringer forventes å øke sannsynligheten for svært våte hendelser i mange områder, spesielt for kortvarig nedbør (1–24 timer). Likevel er det stor naturlig variasjon og regionale forskjeller, og lange tidsserier er nødvendige for å påvise tydelige endringer.

Konsekvenser: Ekstremnedbør kan oversvømme gater og bygninger, forårsake jord- og skred, skade veier, jernbane og kraftforsyning, og gi økonomiske tap i landbruk og næringsliv. Risikoen er størst der drenering er dårlig og bebyggelse tett.

Forebygging og tilpasning: Tiltak inkluderer forbedret overvåking og tidlig varsling, oppgradering av avløp og flomsikring, arealplanlegging som reduserer sårbarhet, og naturbaserte løsninger som grønt og permeabelt bymiljø. Modellering av nedbør hjelper beslutningstakere med planlegging.

Data og forskning: Meteorologiske institutter og europeiske program samler og analyserer nedbørdata for å definere ekstreme hendelser og oppdatere risikovurderinger. Begrepet brukes også i beregninger som 50– eller 100-års hendelser, som varierer mellom regioner.