ekstraksjons

Ekstraksjon er en prosess der et stoff skilles ut av en blanding ved å overføre det til en annen fase, vanligvis en væske som er lite eller ikke-blandbar med den opprinnelige fasen. Målet kan være isolasjon, rensing eller konsentrasjon av stoffet. Prosessen skjer ofte mellom to immiscible væsker, for eksempel et organisk løsemiddel og vann, men kan også foregå mellom en væske og et fast stoff. Fordelingskoeffisienten (K) beskriver hvor stor andel av stoffet som befinner seg i hver av fasene og hvor lett det flyttes mellom dem.

Vanlige metoder inkluderer flytende-flytende ekstraksjon (LLE) mellom to ikke-blandbare væsker, og solid-liquid ekstraksjon (SLE) der et fast stoff utvinnes med et løsemiddel. Soxhlet-ekstraksjon brukes for kontinuerlig uttrekking av faste prøver. Perkolasjon og macerasjon er enklere teknikker som ofte brukes i naturstoffforskning. Mer avanserte metoder som fastfase-ekstraksjon (SPE) og superkritisk CO2-ekstraksjon brukes i prøvetaking, rensing og produksjon av essensielle oljer og andre produkter.

Faktorer som påvirker resultatet inkluderer løsemiddelets polaritet og kapasitet til å oppløse målstoffet, forholdet mellom fasene (fasevolum og kontakt), temperatur, partikkelstørrelse, omrøring og tidsforbruk, samt pH ved behov for å endre løseligheten til visse forbindelser. Forholdene må ofte tilpasses for å oppnå ønsket selektivitet og utbytte.

Anvendelser omfatter farmasøytisk og biokjemisk industri, isolasjon av planteessens og oljer, mat- og miljøanalyse samt prøvetaking og preparering i forskningslaboratorier. Begrensninger inkluderer behovet for passende løsemiddelvalg, potensielt tidskrevende prosesser og håndtering av avfall, samt risiko for emuljoner og ustabile forbindelser.

---