eksponeringstyper

Eksponeringstyper refererer til hvordan et fotografisk bilde blir eksponert for lys under opptak. Eksponering avhenger av tre grunnleggende elementer: blenderåpningen (aperture), lukkeren (shutter speed) og ISO, i tillegg til kameraets lysmåling og scenens lysforhold. Ulike eksponeringsmoduser gir ulike måter å kontrollere disse elementene på.

Vanlige eksponeringsmoduser inkluderer Autoeksponering (Auto), Program Auto (P), Blenderprioritet (A eller Av), Lukkerprioritet (S eller Tv) og Manuell eksponering (M). Autoeksponering lar kameraet beregne den tilsynelatende riktige eksponeringen. Program Auto velger en automatisk kombinasjon av blender og lukkertid og tillater enkelte justeringer. Blenderprioritet lar fotografen velge blenderåpningen mens kameraet setter passende lukkertid. Lukkerprioritet lar fotografen velge lukkeren mens kameraet justerer blenderåpningen. Manuell eksponering gir full kontroll over både blender og lukkertid, med ISO som ofte stilles separat.

For å avgjøre eksponeringen bruker kameraet ulike målemoduser (metering). Evaluativ eller matrix-måling vurderer hele scenen og beregner eksponeringen ut fra variasjonene i bildet. Sentrum-veid måling legger vekt på midten av bildet, mens spotmåling tar målingen fra et lite felt. Hvilken målemodus som velges, påvirker hvordan scenens lysnivå blir estimert.

Eksponeringskompensasjon kan brukes i de fleste auto- og semi-automatiske moduser for å gjøre bildet lysere eller mørkere enn kameramåleren foreslår. I manuell modus er eksponeringen under fotografens fulle kontroll. Bracketing innebærer å ta flere bilder med ulike eksponeringer for senere sammensetting eller HDR. Eksponeringstyper brukes tilpasset situasjonene som landskap, portrett, nattfotografering og langsomme eller raske lysforhold.