eksponeringsfelt

Eksponeringsfeltet, eller eksponeringsfeltet, er området på bildemottakeren som utsettes for røntgenstråler under en eksponering. Feltet bestemmes av røntgenkilden og den plasseringen som detektoren eller filmen har, og formes vanligvis av kolimatoren. Et lysfelt i røntgenapparatet viser hvilket område som vil bli eksponert, slik at tekniker kan justere posisjonering og størrelsen på feltet før en eksponering.

Formålet med et riktig eksponeringsfelt er å sikre adekvat dekning av det relevante anatomiske området samtidig som stråledosen til omkringliggende vev holdes lavest mulig. Et for stort felt øker stråledosen til ikke-relevante vev, mens et for lite felt kan føre til utilstrekkelig diagnostisk dekning og behov for gjentatte bilder. Feltstørrelse og plassering tilpasses derfor spesifikke modaliteter og områder, som tenner i tannrøntgen eller bryst i thoraxradiografi.

Kontrollen av eksponeringsfeltet skjer gjennom nøyaktig kolimasjon, riktig pasientposisjonering og verifikasjon av at lysfeltet samsvarer med det som skal avbildes. I digital radiografi kan grensene for feltet vises i systemet og mellomlagres i bildesettet. Kvalitetskontroll inkluderer regelmessige kontroller av lysfelt-samsvar og feltets dekning i forhold til bildet, i tråd med ALARA-prinsippet.

Sammenfattende er eksponeringsfeltet et grunnleggende begrep i radiologi som påvirker bildets diagnostiske kvalitet og pasientsikkerhet ved å styre hvor mye og hvor en røntgeneksponering treffer.