eksosfæren

Eksosfæren er den ytre delen av Jordens atmosfære og utgjør grensesnittet mellom atmosfæren og det frie rommet. Den begynner vanligvis omtrent mellom 600 og 800 kilometer over jordoverflaten og strekker seg utover til omkring 10 000 kilometer eller mer, hvor tettheten blir så lav at den gradvis glir over i rommet.

Tettheten i eksosfæren er så lav at partikler nesten ikke kolliderer. Derfor kan ikke eksosfæren beskrives som en vanlig gassmasse; i praksis følger partiklene ballistiske eller gravitasjonspåvirkede baner, og noen partikler har tilstrekkelig energi til å unnslippe Jordens gravitasjon. Eksobasen er den nedre grensen for eksosfæren, vanligvis plassert mellom 500 og 1 000 kilometer over overflaten, der kollisjoner blir ubetydelige. Over eksobasen blir grensesnittet mot rommet gradvis mer diffust.

Komposisjon og prosesser: Eksosfæren domineres av lette gasser som hydrogen og helium, mens de tyngre gassene finnes i svært lave konsentrasjoner. Partikler kan forlate Jordens atmosfære gjennom termisk unnslipp (Jeans-unnslipp) og andre prosesser, og dermed bidra til langsiktig atmosfærisk tap. Solaktivitet og geomagnetiske forhold påvirker utstrømningen ved å endre temperatur og tetthet i dette laget.

Observasjon og betydning: Eksosfæren observeres indirekte gjennom ultrafiolette observasjoner og andre spektroskopiske metoder. Den lave tettheten betyr at romfartøy i høye baner møter lite drag, men eksosfæren spiller en viktig rolle i studier av atmosfærisk tap og Jordens langsiktige utvikling av sin atmosfære.