egenskapmodellering

Egenskapmodellering er en systematisk tilnærming for å beskrive og strukturere egenskaper (attributter) til objekter, entiteter eller konsepter i et gitt domene. Målet er å gjøre hvilke egenskaper som er relevante, hvilke verdier de kan ha, og hvilke regler som gjelder for dem, tydelig og tilgjengelig for mennesker og maskiner.

Bruksområder inkluderer programvareutvikling, databases og informasjonsarkitektur, produktkonfigurasjon og kunnskapsrepresentasjon. Ved hjelp av egenskapmodellering kan man beskrive hva som kjennetegner en enhet, hvordan den kan variere, og hvordan egenskapene henger sammen.

Hovedkomponenter er: entitetene eller konseptene som modelleres; en oversikt over tilknyttede egenskaper; datatype og verdiomfang for hver egenskap; begrensninger (f.eks. gyldighet, krav, unikhet); og avledede eller avhengige egenskaper samt regler som styrer sammenhenger mellom egenskaper.

Notasjoner og teknikker varierer og kan inkludere UML-klassediagrammer, ER-diagrammer, ontologier (f.eks. OWL) eller RDF-baserte modeller. Prosessen omfatter domenekunnskap, identifikasjon og katalogisering av egenskaper, normalisering og standardisering av navn, definisjon av verdier og regler, samt validering gjennom vurdering med interessenter.

Fordeler inkluderer bedre kommunikasjon, støtte for konfigurasjon og datakvalitet, og enklere gjenbruk av modeller. Utfordringer omfatter kompleksitet ved mange egenskaper, behov for styring av versjon og konsistens, samt behov for klare definisjoner og vedlikehold av regler.