driftskontrakter

Driftskontrakter er avtaler der en offentlig myndighet overfører ansvaret for den daglige driften og forvaltningen av en tjeneste eller et anlegg til en leverandør, ofte i et privat eller privat–offentlig samarbeid. Avtalens formål er å sikre stabil tjenesteyting og kvalitet gjennom fastsatte ytelseskrav og målt for eksempel gjennom service- eller tilgjengelighetsnivåer, samtidig som eierforhold og overordnede mål forblir hos det offentlige.

Omfanget av driftskontrakter varierer og omfatter bløt- og infrastruktursektorer som vann og avløp, renovasjon, helse- og byggdrift, kollektiv transport, samt bygg- og eiendomsforvaltning. I disse kontraktene står leverandøren for daglig drift, vedlikehold og ofte bemanning, mens offentlig eier beholder eierskap til eiendeler og politisk styring av tjenesten. I mange tilfeller er også spesifikke kapitalkrav og langsiktig vedlikeholdsplaner inkludert.

Kontraktsdesign fokuserer på langsiktighet, ofte flere år, og en betalingsmodell som er knyttet til oppnådde resultater og tilgjengelighet av tjenesten. Dette inkluderer vanligvis nøkkelindikatorer, overvåkning, rapportering og mulighet for sanksjoner eller bonuser ved under- eller overoppfyllelse av krav. Ansvarsfordeling av risiko er sentral: finansiering, drift, vedlikehold og tekniske risikoer kan deles mellom offentlige og private parter.

Driftskontrakter er en del av offentlig–privat samarbeid (OPS/PPP) og reguleres av offentlige anskaffelses- og kontraktsregler. De kan bidra til effektivitet og kompetansetransfer, men innebærer også risiko for mindre offentlig innflytelse og behov for streng kontraktsoppfølging.