distriktsrepresentasjon

Distriktsrepresentasjon er et prinsipp for hvordan politisk makt og representasjon fordeles i et valgt organ basert på geografiske distrikter. I et system med distriktsrepresentasjon velger hvert distrikt en eller flere representanter til nasjonalforsamlingen eller et regionalt parlament. Distriktets representanter forventes å ivareta innbyggernes interesser både på lokalt og nasjonalt nivå, og valgutfallet avhenger ofte av valgsystemets utforming.

Det finnes ulike former for distriktsrepresentasjon. I enkeltmannsdistrikt er meningsmålingen ofte basert på flertall eller størreitet, noe som gir en enkelt vinner per distrikt. I flerdistriktssystemer velges flere representanter per distrikt, og resultatene kan baseres på proporsjonal representasjon innen distriktet eller på blandede ordninger der distriktene gir lokalt mandat samtidig som partier får stemmer som påvirker den nasjonale fordelingen. Distriktsbasert representasjon skaper et tydelig geografisk ansvar og kan gjøre det lettere å knytte politikken til konkrete områder.

Fordeler med distriktsrepresentasjon inkluderer strong lokal tilknytning, klar ansvarsplassering og mulighet til å vurdere distriktsinteresser. Ulemper inkluderer risiko for geokommunikasjon av partier, mulighet for malapsjonering eller skjevheter mellom distrikter, og i noen systemer svekket nasjonal proporsjonalitet. Mange land har derfor blandede eller reformerte systemer for å balansere distriktsrepresentasjon med proporsjonalitet og rettferdighet i valget.