disposisjonelle

Disposisjonelle er et adjektiv som brukes i norsk vitenskapsspråk, særlig innen filosofi og psykologi, for å beskrive egenskaper eller trekk som viser en tendens til å manifestere seg under visse forhold, snarere enn å beskrive en umiddelbart observerbar tilstand. Begrepet peker dermed på potensialet til å oppstå eller endre seg, og brukes ofte når man diskuterer hvordan objekter eller systemer oppfører seg i framtiden.

Etymologien knytter ordet til latin disposicio, som betyr tilrettelegging eller disposisjon. I norsk fagterminologi er disposisjonell hentet fra dette begrepet og brukes som betegnelse på egenskaper som uttrykker en predisposisjon fremfor en aktuell tilstand. Formen brukes særlig sammen med flertallsord som “disposisjonelle egenskaper” eller “disposisjonelle trekk”.

I filosofien skilles det ofte mellom disposisjonelle egenskaper og occurrente (eller katale) egenskaper. Disposisjonelle egenskaper er potensielle egenskaper som blir manifest når bestemte forhold inntrer; de beskriver hvordan noe typisk ville opptre under bestemte betingelser. Eksempler inkluderer sprøhet hos et glass, løselighet hos sukker i vann, eller magnetisk tiltrekning som opptrer i nærvær av et magnetfelt. Occurrente egenskaper beskriver derimot den faktiske, aktuelle tilstanden til et objekt i et bestemt øyeblikk.

Innen psykologien brukes disposisjonelle trekk for å beskrive temperament eller langevarende personlighetstrekk som antas å vedvare over tid og ulike situasjoner. Slike trekk inngår ofte i tester og vurderinger av individers predisposisjoner og reaksjonsmønstre.

Det pågår debatt om dispositions ontologiske status: noen filosofer forsvarer disposisjonalisme, som hevder at disposisjoner er grunnleggende kraftfulle egenskaper, mens andre forsøker å naturalisere eller redusere dem til andre, mer fundamentale kategorier.

Se også: disposisjon, disposisjonelle egenskaper, disposisjonalisme.