deltakelseshemming

Deltakelseshemming er et begrep som brukes innen helse- og sosialfag for å beskrive hindringer som begrenser en persons mulighet til å delta i samfunnslivet. Deltakelsen kan omfatte arbeid, utdanning, bolig, fritid og fellesskap med familie og venner. Begrepet er ikke en diagnose; det refererer til samspillet mellom individets funksjon, aktiviteter og ytre miljø- og samfunnsmessige forhold som gjør deltakelse vanskeligere enn ønsket eller forventet.

I norsk og internasjonal faglitteratur brukes ofte ICF-ramverket, som skiller mellom funksjonsnedsettelser, aktiviteter og deltakelse, samt miljø- og personlige faktorer som påvirker deltakelse. Deltakelseshemming oppstår når barrierer i omgivelsene og/eller holdninger hindrer deltakelse, selv om resten av personens funksjon kan være tilstrekkelig.

Barrierer kan være fysiske (utilgjengelige bygg, transport eller utstyr), organisatoriske (mangel på tilrettelegging i skole eller arbeid), attitudinelle (stigma og diskriminering) eller kommunikasjonsmessige og teknologiske (språk, digital inkludering). Økonomiske forhold og politikk spiller også en rolle, da tilgang til støtte, finansiering og tjenester varierer.

Måling av deltakshemming skjer gjennom ICF-baserte vurderinger og spørreundersøkelser som kartlegger deltakelsesnivå i ulike livsområder. Tiltak retter seg mot å fjerne barrierer gjennom universell utforming, tilrettelegging i arbeids- og utdanningslivet, støtteordninger og tiltak for digital inkludering. Målet er å fremme like deltakelsesmuligheter og redusere ekskludering.