dekkingsrentepariteit

Dekkingsrenteparitet, ofte kalt covered interest rate parity (CIRP), er en teoretisk tilstand i internasjonal finans som sier at når man sikrer valutarisikoen gjennom en valuta-forward, vil avkastningen fra å låne i én valuta og investere i en annen være lik uansett hvilken valuta man velger. Pariteten er basert på et no-arbitrage-prinsipp: hvis det finnes en risikofri forskjell i avkastning mellom to valutaer, vil markedsdeltakere utnytte den gjennom praktiske arbitrageaktiviteter til markedet tilpasser seg.

Formelen for dekkingsrenteparitet uttrykkes vanligvis som F = S × (1 + i_d) / (1 + i_f), der S er spotkursen (antall hjemmevaluta per enhet utenlandsk valuta), F er forwardkursen for levering om en viss tid, i_d er den risikofrie renten i hjemlandets valuta og i_f er den tilsvarende renten i utenlandsk valuta. For små renter kan man tilnærme F ≈ S × (1 + i_d − i_f).

Arbitrage-logikk: hvis CIP ikke holder, kan en aktør låne i valuta med lavere rente, konvertere til valuta med høyere rente, investere og sikre tilbakebetaling ved hjelp av en forward-kontrakt. Ettertransaksjonkostnader, kredittrisiko og likviditetsbegrensninger kan skape midlertidige avvik. Når CIP er i kraft, fjernes disse mulighetene gjennom arbitrage og forward-kurser justeres i samsvar med renteforskellen.

Praktisk relevans: CIP antas å gjelde spesielt for svært likvide valutapar med lav transaksjonskostnad, som USD/EUR. Avvik kan forekomme ved kapitalrestriksjoner, markedsfriksjon eller kreditt- og motpartsrisiko. Empiriske studier viser at CIP ofte holder under visse betingelser, særlig for korte horisonter og i likvide markeder, men avvik kan forekomme i praksis.