datasynkronisering

Datasynkronisering er prosessen med å holde data konsistente mellom to eller flere lagre, applikasjoner eller enheter. Målet er at endringer i én kilde blir reflektert hos de andre slik at alle parter har et riktig og oppdatert bilde av tilstanden. Sentralt er måten dataene måles, overføres og sammensmeltes uten uventede konflikter.

Synkronisering kan være enveis eller toveis. Enveis synkronisering innebærer vanligvis replikering eller sikkerhetskopiering hvor endringer i kilden kopieres til andre mål. Toveis synkronisering lar flere kilder oppdatere hverandre, ofte i sanntid eller near sanntid. Synkronisering kan være sanntid, near sanntid eller batchbasert, avhengig av krav til konsistens og latens.

Metoder inkluderer push og pull, hendelsedrevet synkronisering, og endringsdatafangst (CDC). Ved sanntidsløsninger brukes ofte pub/sub eller streaming-protokoller, mens batchbaserte løsninger henter endringer periodisk. Ved toveis synkronisering må konfliktløsning håndteres, for eksempel ved automatisk sammenslåing eller brukerkonfliktbehandling.

Kjernekomponenter er entitetsidentifikatorer (ID), tidsstempel eller versjonsnumre, forpliktelse til idempotente operasjoner og logikk for konfliktløsning og datamapping mellom ulike skjemaskript.

Bruksområder inkluderer database-replikering og datastore-synkronisering mellom datasentre, synkronisering av filer og metadata i skytjenester, mobilapper med offline-modus og IoT-enheter som oppdaterer en sentral hub. Utfordringer inkluderer nettilgjengelighet, latens, datafeil, konfliktfelt, og overholdelse av personvern og sikkerhet. Standarder og verktøy varierer mellom plattformer og inkluderer CDC-teknikker, SQL- eller NoSQL-replikering, og ulike API-er for datautveksling.