dampkompresjonssyklusen

Dampkompresjonssyklusen er en grunnleggende termodynamisk krets brukt i kjøling og varmepumper der et kjølemedium (damp) sirkuleres gjennom fire hovedkomponenter: kompressor, kondensator, ekspansjonsventil og fordamper. Syklusen omfatter fire idealiserte prosesser: adiabatisk eller nær-isentrop kompresjon av mettet eller overhetet damp i kompressoren, isobar kondensasjonsvarmeavgivelse i kondensatoren hvor dampen blir væske, isenthalpisk ekspansjon gjennom en strupeventil som reduserer trykk og temperatur, og isobar fordampning i fordamperen hvor væsken absorberer varme og fordamper.

Syklusen beskrives ofte i p–h- og T–s-diagrammer og benyttes til å beregne ytelsesindikatorer som kjølekapasitet og coefficient of performance (COP). For et kjøleanlegg er COP lik forholdet mellom avgitt kjøleeffekt i fordamperen og tilført kompressorarbeid; for en varmepumpe regnes varmeanvendeligheten i forhold til tilført arbeid.

I praksis avviker virkelige systemer fra den ideelle modellen på grunn av kompressorens ineffektivitet, trykktap, varmeutvekslingens begrensninger og væskesuperkjøling eller -overoppheting. Ytelsen påvirkes av kjølemediumvalg, driftsbetingelser og komponentdesign. Moderne forbedringer inkluderer flertrinnskomprimering, varmegjenvinning, variabelt turtall og bruk av kjølemidler med lavere miljøpåvirkning for å redusere energibruk og utslipp.