dBkompresjonspunkt

dBkompresjonspunkt, ofte omtalt som 1-dB-kompresjonspunkt (P1dB), er en sentral måleparameter for ikke-lineær oppførsel i elektroniske forsterkere, spesielt innen radiofrekvens- og trådløse systemer. Det beskriver det punktet der forsterkeren begynner å miste sin lineære respons, og den faktiske utgangen avviker betydelig fra det som ville vært forventet hvis forsterkeren opprettholdt små-signalets lineære forsterkning.

Definisjonen kan referere til både inngangsnivået (Pin,1dB) og utgangsnivået (Pout,1dB). Pin,1dB er inngangsstrømmen hvor forsterkeren begynner å komprimere i inngangen, mens Pout,1dB er den utgangsstrømmen hvor utgangen er 1 dB lavere enn den lineære utgangen som følger av små-signalforsterkningen. Målingen innebærer å tegne utgangseffekt eller utgangsstrøm mot inngangsstraum og identifisere punktet der avviket fra en linearisert, lineært gitt kurve når 1 dB.

P1dB gir et mål på forsterkerens dynamiske rekkevidde og linearitet. En høyere P1dB indikerer større kapasitet til å behandle sterke signaler uten betydelig komprimering og dermed lavere forvrengning i praksis. Det er en av flere standardparametere for å karakterisere ikke-linearitet; andre relaterte mål inkluderer 3-dB-kompresjonspunkt (Pout,3dB) og tredjeordens interceptpunkt (IP3), som gir ulike inntrykk av hvordan forsterkeren genererer ikke-lineære intermodulasjonsprodukter.

Målingen skjer vanligvis i et kontrollert testoppsett med hensyn til impedans (typisk 50 ohm), og krever vanligvis måling av utgangs- eller inngangssignal over et bredt område av drivkraft for å bestemme hvor forsterkningen begynner å avta. For ingeniører brukes P1dB som en praktisk grense for å sikre ønsket lineæritet i transmitter- og mottakerkretser, og som en del av spesifikasjonsgrunnlaget for RF-komponenter og systemer.