cellelivssyklusen

Cellelivssyklusen beskriver de stadiene en celle gjennomgår fra nyfødt eller dannelse til ny celledeling. Hos eukaryote celler består syklusen av en hvile- eller vekstfase kalt interfase, etterfulgt av den mitotiske fasen der cellekjerne deles og cytoplasma fordeles. Noen celler går også inn i en tilstand kalt G0, der de ikke hører til den regelmessige delingssyklusen.

Interfase omfatter G1-fase, S-fase og G2-fase. I G1 vokser cellen og dobler organellene; i S-fasen kopieres DNA-et; i G2 skjer siste forberedelser til deling og reparasjon ved behov. Interfase-cellene kan i perioder være tregt delende eller oppholde seg i G0. Kontrollpunkter hindrer videre framskritt hvis forholdene ikke er rette, for eksempel ved DNA-skade eller feil i størrelse og ressurser.

Den mitotiske fasen deles inn i profase, prometafase, metafase, anafase og telofase, etterfulgt av cytokinese. Kromosomene kondenserer i profasen, de trekkes mot midtlinjen i metafasen, separeres i anafasen og dekondenserer i telofasen. Cytokinese avslutter delingen ved å dele cytoplasma og danne to nye datterceller.

Regulering av cellelifecycle baseres på proteinkomplekser kalt cykliner og cyklinavhengige kinaser (CDKer). Samspill mellom ulike cykliner og CDKer styrer de ulike fasene og kontrollerer gjennomføringen av hvert kontrollpunkt, blant annet G1/S og G2/M samt spindle-assembly-kontrollpunkter. Feilregulering kan føre til ukontrollert vekst og krever ofte svar fra verktøy som p53.

Hos prokaryoter skjer deling hovedsakelig ved binary fisjon og mangler mitose, noe som gir en enklere, raskere syklus sammenlignet med eukaryote celler. Cellelivssyklusen er sentral for vekst, utvikling og vevsreparasjon, samt et mål for kreftforskning og medisinsk behandling.