bokstavnavn

Bokstavnavn er et begrep som brukes i lingvistikken og i opplæringen for å beskrive det uttalte navnet som brukes for hver bokstav i et bestemt alfabet. Navnene brukes når man skal stave ord høyt, når man identifiserer bokstaver i kommunikasjons- eller utdanningssammenheng, og når man gjør skriftlig materiale mer tilgjengelig.

Et språk kan ha et fastsettet sett med bokstavnavn som tilhører dets standardalfabet. Bokstavnavn varierer mellom språk og historisk periode, og de speiler ofte språkets fonologi og ortografi. I praksis ligger bokstavnavn til grunn for undervisning i lesing og rettskriving, og for tydelig kommunikasjon i situasjoner der bokstaver må spesifiseres, for eksempel i telefon- eller radiokommunikasjon. I mer formelle kontekster brukes ofte et fonetisk alfabet for å unngå misforståelser, men bokstavnavnene danner grunnlaget for å kunne referere til bokstaver i dagligtale og skriftlig språk.

Historisk sett stammer bokstavnavn fra den latinske alfabetets utvikling, og mange språk beholder navnene med tilpasninger til lokal uttale og stavemåte. I språk som norsk inkluderer alfabetet de særskilte bokstavene Æ, Ø og Å, som også har sine egne navn og brukes som en naturlig del av bokstavsystemet.

Kort sagt beskriver bokstavnavn hva bokstavene i et alfabet heter, hvorfor de eksisterer i språkets skriftsystem, og hvordan de brukes i praksis til å stave og identifisere bokstaver.