blære

Blæren, eller urinblæra, er et hult organ i bekkenet som lagrer urin mellom vannløsningene. Hos voksne ligger den normalt bak symfysen, og hos kvinner foran vagina og uterus, mens den hos menn ligger foran endetarmen og under prostata. Den er fleksibel og kan utvide seg betydelig før den tømmes. Normal kapasitet er omtrent 400–600 milliliter; trang til vannlating oppstår ofte ved cirka 150–300 milliliter, avhengig av individet.

Blærens vegg består av detrusormuskulatur, som ved sammentrekning tømmer blæren, og et lag epitel kalt urothelium. Trigoneområdet ligger der urinlederne munner inn i blæren og urinrøret går ut. Blodtilførselen kommer primært fra bekkenets arterier, og innervasjonen er autonom: parasympatisk fra pelvicale nerver (S2–S4) utløser detrusor-sammentrekning og avslapning av den interne lukkemuskelen; sympatiske fibre fra hypogastrisk plexus bidrar til lagringsfasen ved å avslappe detrusor og kontrahere den interne sphinkteren; somatisk innervation via pudendalnerven kontrollerer den ytre urinrørssphinkteren.

Funksjonelt fungerer blæren som urinreservoir og regulerer tømming gjennom en mictionsrefleks. Når blæren fylles, stimuleres strekkreseptorer som sender signaler til sentralnervesystemet. Ved frivillig kontroll kan den ytre sphinkteren åpnes, og parasympatisk aktivitet fører til detrusor-sammentrekning og urinløsning.

Vanlige tilstander inkluderer cystitt (blærebetennelse), blæresteiner, blærekreft, overaktiv blære og urinretensjon. Diagnostiske verktøy omfatter ultralyd og cystoskopi, mens urodynamiske tester kan vurdere funksjonen. Behandling avhenger av tilstanden og kan omfatte medisiner, kateterisering eller kirurgiske inngrep.