bilirubinnivået

Bilirubinnivået beskriver mengden bilirubin i blodet. Bilirubin er et gult pigment som dannes ved nedbrytning av heme i røde blodceller. Mengden bilirubin i blodet avhenger av produksjonen av bilirubin og leveren sin evne til å konjugere og skille det ut i gallen. For å beskrive fordelingen deles bilirubinet inn i totalt bilirubin, direkte (konjugert) bilirubin og indirekte (ukonjugert) bilirubin. Normalverdier hos voksne ligger vanligvis omtrent i området totalt 5–21 μmol/L, hvor direkte bilirubin ofte er 0–5 μmol/L og indirekte bilirubin utgjør resten.

Årsaker til forhøyet bilirubinnivå kan deles inn i tre hovedgrupper. Prehepatiske tilstander fører til økt produksjon av bilirubin på grunn av nedbrytning av røde blodceller, og gir ofte økt indirekte bilirubin. Hepatiske tilstander skyldes nedsatt leverfunksjon eller nedsatt hepatisk bearbeiding av bilirubin, og kan gi forhøyet både total og direkte bilirubin. Posthepatiske tilstander innebærer at avløpet av bilirubin fra leveren til tarmen hindres, for eksempel ved gallestein eller obstruksjon av galleveier, og gir ofte forhøyet direkte bilirubin.

Vanlige tilstander inkluderer Gilbert-syndrom (mild, ofte asymptomatisk forhøyet indirekte bilirubin), hepatitt, skrumplever, nyfødt fysiologisk gulsott og biliær obstruksjon. Ved vedvarende eller betydelig forhøyet bilirubinnivå vil lege gjøre videre tester (leverprøver som ALT/AST, ALP, GGT, albumin, INR), avbildning av leveren og galleveier, og i enkelte tilfeller spesifikke tester for hemolyse eller genetiske tilstander.

Behandling avhenger av årsaken. Mange moderate forhøyelser er overvåkede eller behandles ved å fjerne underliggende årsak, mens nyfødt gulsott ofte følger spesifikke neonatalretningslinjer.