betastråle

Betastråling er en form for ioniserende stråling som består av betapartikler. Betapartikler er enten elektroner eller positroner som sendes ut fra atomkjernen under en prosess kalt betadesintegrasjon. I betadesintegrasjon omdannes en nøytron til en proton, et elektron og et antinøytrino, eller en proton omdannes til en nøytron, et positron og et nøytrino. Elektronet som sendes ut er betaminusstråling, mens positronet er betaplusstråling.

Betapartikler har en viss rekkevidde i materie, men de er mindre penetrerende enn gammastråling, men mer penetrerende enn alfapartikler. De kan trenge gjennom papir eller et par millimeter aluminium. Betastråling kan være skadelig for levende organismer ved innånding eller inntak, da partiklene kan avgi energi til vevet. Eksponering for betastråling fra eksterne kilder kan forårsake hudforbrenninger.

Betadesintegrasjon er en viktig prosess i radioaktivitet og brukes i forskjellige anvendelser, inkludert medisinsk bildebehandling og industriell kontroll. For eksempel brukes radioaktive isotoper som sender ut betapartikler i PET-skanning for å visualisere kroppsfunksjoner. I industrien brukes betastråling til å måle tykkelsen på materialer som papir og plast under produksjon. Beskyttelse mot betastråling kan oppnås med relativt enkle skjermingsmaterialer som plast eller aluminium.