belastningstrykk

Belastningstrykk er betegnelsen for trykket som oppstår på en flate eller et materiale som følge av en pålagt last. Det er en form for normalspenning og måles som kraft per areal, vanligvis i pascal (N/m^2) eller megapaskal (MPa). Begrepet brukes særlig innen bygg- og geoteknikk, materialteknikk og biomekanikk, der man er opptatt av hvordan lasten fordeles og hvilke konsekvenser det får for bærende konstruksjoner og kontaktflater.

Beregningsmessig tiltaler belastningstrykk ofte P = F/A, der F er den vertikale lasten og A er kontaktarealet mellom last og underliggende materiale. Ikke alle flater fordeler trykket likt; kontaktpunkter, geometri, materialstivhet og eventuelle dempende lag fører til trykkfordeling og mulige lokalbelastninger (trykkmaxima).

Dynamisk belastning, lastvariasjon og temperatur kan også påvirke trykkverdiene og materialets respons. I konstruksjon brukes begrepet om ytelse ved fundamenter og andre støttestrukturer: hvor stor belastning per arealenhet fundamentet kan tåle uten uakseptabelt setning eller svikt. Innen biomekanikk måles belastningstrykk ofte i leddflater og andre kontaktflater, noe som påvirker slitasje og smerte.

Måling og analyse skjer gjennom trykksensorer, trykkfilmsensorer eller trykkmatte ved testing, samt numeriske metoder som finittelement-analyse for å estimere fordeling under komplekse laster. God forståelse av belastningstrykk er avgjørende for sikker og effektiv design og for å unngå skader eller svikt.