begynnelseslageret

Begynnelseslageret er beholdningen av varer som en virksomhet har ved starten av en regnskapsperiode. Det er vanligvis lik sluttlageret i forrige periode og fungerer som en startverdi for varebeholdningen i den nye perioden.

I regnskapet brukes begynnelseslageret sammen med periodens kjøp for å beregne varekostnad (COGS). Den typiske beregningen er: begynnelseslageret + vareinnkjøp - avsluttende lager = varekostnad. Begynnelseslageret utgjør også en del av omløpsmidlene i balansen, og kurven mellom begynnelses- og avslutningslageret gir innsikt i lageromsetning og likviditet.

Verdsettelse av begynnelseslageret følger samme prinsipper som resten av varebeholdningen. Vanlige verdsettelsesmetoder inkluderer FIFO, LIFO og vektet gjennomsnitt. Valget av metode påvirker både begynnelseslageret og avslutningslageret gjennom perioden, og dermed også beregningen av varekostnad og periodens resultat. LIFO kan være begrenset eller ulovlig i enkelte regnskapsstandarder, mens FIFO og vektet gjennomsnitt er mer utbredte.

Overgangen fra en periode til en annen skjer ved at sluttlageret i inneværende periode blir begynnelseslageret i neste periode. Dette kravet gir en kontinuitet i lagerverdien og påvirker rapporteringen av både balanse og resultat.

Eksempel: En virksomhet har begynnelseslageret 50 000 kr. Innhøsting av varer i perioden koster 180 000 kr, og sluttlageret ved periodens slutt er 60 000 kr. Varekostnaden blir da 170 000 kr (50 000 + 180 000 − 60 000). Begynnelseslageret gir innsikt i produksjonsnivå og arbeidskapitalbehov, og brukes i planlegging og budsjettering.