befolkningstilpasning

Befolkningstilpasning er prosessen der en befolkning tilpasser seg endringer i miljø, samfunn eller økonomiske forhold. Tilpasningen kan være biologisk, kulturell eller atferdsmessig, og omfatter både genetiske endringer over flere generasjoner og kortsiktige responsmønstre som læring og praksis i dagliglivet.

Biologisk tilpasning skjer gjennom mikro- eller makroevolusjon, der naturlig utvalg fører til endringer i allelfrekvenser som forbedrer overlevelse eller reproduksjon i et gitt miljø. Fenotypisk plastisitet beskriver hvordan individer midlertidig justerer fysiologiske eller atferdsmessige egenskaper uten genetisk endring. Kulturell tilpasning innebærer endringer i praksiser, teknologi, språk og institusjoner som gjør befolkningen bedre rustet til å møte forholdene. Demografiske skifter og migrasjon kan også være en del av tilpasningen ved å omfordele befolkningen til bedre egnede områder.

Tilpasning kan være rask, for eksempel gjennom atferdslæring og teknologisk innovasjon. Langsiktig genetisk tilpasning krever mange generasjoner og kan påvirke hele populasjoner. Studier av befolkningstilpasning kobler ofte genetiske data, demografiske tall og historiske kilder.

Eksempler inkluderer laktasepersistens hos voksne i befolkninger med tradisjon for melkeprodukter, genetiske tilpasninger som reduserer malaria-sårbarhet i visse afrikanske befolkninger, og høyde- og oksygenrelaterte tilpasninger hos høytliggende befolkninger i Tibet, Andes og Etiopia.

Forskning i befokningstilpasning bidrar til forståelse av hvordan mennesker møter klimaendringer, sykdomsutbrudd og ressursknapphet, og informerer politikk innen folkehelse, bosetting og naturforvaltning.