bedriftstetthet

Bedriftstetthet er et mål på hvor tett virksomheter er fordelt i et geografisk område. Det uttrykkes vanligvis som antall foretak per kvadratkilometer eller per 1 000 innbyggere. Målet brukes i regionaløkonomi og byutvikling for å beskrive konsentrasjonen av næringsaktivitet og tilrettelegge for infrastruktur og arbeidsmarked.

Verdien beregnes ved å telle antall registrerte foretak eller virksomheter innen et avgrenset område og dele på arealet (i km²) eller befolkningen (per 1 000 innbyggere). Data hentes ofte fra Statistisk sentralbyrå (SSB) eller kommunale registre. Begrepet kan også operasjonaliseres ved å telle antall arbeidsplasser i et område.

Bruksområder inkluderer å sammenligne kommuner eller regioner, følge utvikling over tid, planlegge infrastruktur og tilgang til tjenester, samt analysere agglomerasjonseffekter og arbeidsmarkedets størrelse. Bedriftstetthet kan gi innsikt i hvor attraktivt et område er for investeringer og nyetableringer, og hvordan kunnskap og tjenester sprer seg mellom næringer.

Faktorer som påvirker tettheten, inkluderer befolkningstetthet, arealgrenser, byform, infrastruktur, næringsstruktur og aktørers beslutninger. En høy bedriftstetthet finnes ofte i bynære områder med tjenesteyting og handel, mens lav tetthet ses i mer landlige områder.

Begrensninger inkluderer at målingen avhenger av definisjoner av hva som regnes som et foretak, og at den ikke viser størrelse, omsetning eller produktivitet. Data kan også være skjevt fordelt mellom sektorer og varierer over tid på grunn av registreringspraksis og rapportering.