avsetningstyper

Avsetningstyper refererer til måter sedimenter avsettes og senere blir til bergarter. De deles ofte etter hvilket miljø sedimentasjonen foregår i og hvilke prosesser som driver avsetningen. Hovedkategoriene omfatter fluviale, lacustrine, marine, eoliske, glaciære samt kjemiske og biogene avsetninger.

Fluviale avsetninger dannes i elver og deltaer der strømmer bremser og partikler avsettes. De kjennetegnes av lagdeling og kryssbedding i sand, samt avsetningsrater som avhenger av strømforhold. Lacustrine avsetninger dannes i innsjøer under rolige forhold og består ofte av leire, silt og sand som akkumuleres i separate lag, ofte med varierende transportintensitet.

Marin avsetninger skjer i havmiljøer fra kyst til åpent hav og kan inkludere kalkstein, leire og sand med marine fossiler. De viser ofte laminering, ripple-struktur og signaler fra strømretninger. Eoliske avsetninger er vinddrevne og domineres av sanddyner og tynnere leireavsetninger; de viser kryssbedding og brede avsetningsområder. Glaciære avsetninger består av materiale som er transportert av isbreer, for eksempel morene og sortert grovstein, med karakteristiske blandingsfraksjoner og uorganisert sammensetning.

Kjemiske avsetninger oppstår når mineraler som gips, kalkstein eller halitt utfelles fra vannløsninger, ofte i lukkede eller konsentrerte miljøer. Biogene avsetninger dannes av organismer og kan inkludere fossilrike leire og kalsittdannelser.

Å kartlegge og tolke avsetningstyper gir innsikt i tidligere miljøforhold, ressursforekomster og geologisk historie, og er sentralt i geologi, geoteknikk og naturressursforvaltning.