avløpsresirkulering

Avløpsresirkulering refererer til prosessen med å behandle avløpsvann slik at det kan brukes på nytt i ulike sammenhenger. Målet er å redusere ferskvannsuttak, sikre vannforsyning og gjenvinne næringsstoffer og energi som finnes i avløpsstrømmen.

Behandlingen består av flere trinn, fra forbehandling og biologisk rensing til avansert behandling. Avanserte teknikker inkluderer membranfiltrering (ultrafiltrering, nanofiltrering eller omvendt osmose) og desinfeksjon med UV-lys eller ozon. Slik behandling kan også være koblet til avsaltning for å fremstille høygradig renvann.

Bruksområder inkluderer vann til jordbruk og industriell bruk, kjøling og prosessvann, samt i regioner med streng regulering produksjon av drikkevann etter omfattende behandling og sikkerhetskrav. I mange land brukes først og fremst resirkulert vann for ikke-drikkeformål, mens potensialet for drikkevannkvalitet vurderes i områder med tørke eller begrenset vannstilgang.

Fordeler inkluderer redusert press på ferskvannsressurser, forbedret vannbalanse for økosystemer og gjenvinning av næringsstoffer som fosfor og nitrogen. Energi- og kostnadskrav samt infrastruktur og vedlikehold er betydelige utfordringer, og teknologivalg påvirker både miljøavtrykk og driftskostnader.

Regulering og overvåking er sentralt for trygghet og offentlig tillit. Det finnes nasjonale og lokale retningslinjer og standarder som regulerer rensing, sikkerhet, merking og aksept av resirkulert vann. Forskning og pilotprosjekter drives for å utvide bruken og redusere kostnader.